Album: Valfar, ein Windir
Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal
Da va dai daga dao ra draiv trdl i adle grende,
Or haug hamra, adle staa i frao, gjore jabnast ubya
Some hadde tihelde aolmannavegen skremde live ao farande flk itte aodaga;
Da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bgdi Svartesmien aotte ait trllsverd,
Flusi nabne va So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
Tok ni bakkadn flde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framfre seg
Ho skjain blainkte i maonaskjine
no saog han Londamyrstrdle so laog sov,
Styggjele stort hadde braitt seg midt ut yve myri
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt sverd,
So fekk han no ryna daim bi gjera ende pao uvite
Darme raiv han Flusi rik staole rett i bringao pao ra
Dao vakna fodla trdle skvatt opp,
Da vrai seg onde styngjen fraista kvitta seg me sverdet
"Stikk drag" skraik trdle tainkte fao
Svartesmien ti dra sverde aott seg atte
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
darme drog han vegen sin viare ti sjs
No laut trdle ti Dao Svartesmien for haimatte,
Va ra daudt, so stakk han Flusi i slirao
Men dao pna ra seg tri porta hiti Lftesnesfjedle,
utao dai urde krauk ra trdl, smaoe store
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai
So kom dai tok Londamyrstrdle mdlo seg drog ra me aover
Fjorn inn igjno ran stste portn
Dar kvark trdlatye
Siao lit portadn seg atte,
fjedle gjymde ra skremlige flgje i faonge sitt
I laonge tie ittepao ottast flk fara her, helst om kveldadn
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine
Skrymsledn ryvde seg, ri tyktest hyra trdlaskrik gjno daln
Kan henda trdli va attekmne