De bag meg over fjeller
Og gjennom mørke skoger
Ensomhetens dype gjeler
Et menneske på sin vei…
Et siste lys som døde snart
Fortalte meg om fortid vår
Om mennesker som drap en jord
Som drev meg bort av dem mot nord…
Jeg bar de spor av himmelen som brann
Som kunne bli stanset av ingen vann
Under gudsforlatte edelgraner
Skal jeg frøse, skal jeg sove
Dø samme med hvert plant, hvert tre
Marsjerende, marsjerende
Gjennom tåke, storm og natt
En siste gang skal jeg oppleve
Vinterens maktige prakt…
Et menneske kom marsjerende…