Tulus - Kviteheim текст песни

Riket er sn?belagt vinterfjell,
Palasset er hugget i is
Dronningen sv?pes i isbj?rnfell,
vinden er stille bris

P? Dronningens bleke kinn danser t?rer
i frykt av at sol skal smile
Ved enhver av de illsinte, drepende v?rer
vil Dronningens land, beboere tine

Dronningens trone,
krystall p? krystall
Et land bygd av kulde
p? Kviteheims-hall

Palasset vil smelte, riket d?r
En isdronning ser sitt verk forsvinne,
folket av Kviteheim g?r hen og t?r
Atter en vinter ser hun svinne

Dronningens trone er kulder?yk
Nattefrost g?r for ?ret
Borte er frossen sn?lett f?yk,
borte er sn?en i h?ret

Dronningen kryper sammen p? fellen,
alene forlatt p? gr?svart bakke
I vente p? kvelden bak senh?stkvelden
b?yer hun s?rt en blinkende nakke

Dronningen eldes i sommerhalv?ret,
bleke kinn blir gustne og gr?
S?lvfargen blir til tare i h?ret
Hun skrumpes, farges, dager skal g?

Dronningen f?ler at tiden er omme,
ber at en frostnatt snart vil komme